Hundens språk

Hunder er sosiale dyr. Det betyr at de liker å leve sammen med andre og å omgås dem.                                                  Da er det viktig å kunne kommunisere med hverandre.        Dette gjelder også oss. Hundene våre kommuniserer med oss hele tiden, men siden vi er to forskjellige arter, er også språket vårt helt forskjellig. Derfor er det viktig for at familien skal fungere, at vi lærer oss litt om hundespråket. 

 Denne artikkelen er ment som en liten innføring og er på ingen måte utfyllende. Hundespråket er noe man kan studere hele livet og fremdeles ikke være utlært i. Men jeg håper dette kan gi dere et utgangspunkt og vekker interessen for å lære mer.  

Helt generelt kan vi si at en hund med avslappet kroppsholdning, myk muskulatur og avslappet ansikt, er en glad hund.
En hund med stram muskulatur, anspent ansiktmimikk og muskulatur og stiv holdning kan heller være stresset, engstelig, urolig eller sint.
En hund som kryper sammen med rund rygg, halen senket eller mellom bena gjenkjenner de fleste som en redd hund.
At hunden reiser bust betyr kun at hundens stressnivå har økt. Dette er helt ubevisst og kan komme av en hund som er giret på grunn av positive ting eller en hund som er bekymret osv. Det kan sammenlignes med at mennesker får gåsehud. 

En del av hundens språk er bevisst og en del ubevisst. For å forstå hva hunden formidler må man alltid se ting i sammenheng. Et enkelt signal vil sjelden kunne fortelle deg nok om hvordan hunden har det. Man må se på hele hunden og omstendighetene rundt for å få et riktig bilde.
Prøv å observere nøytralt før du tillegger ting mening.  

Her er noen vanlige signaler som du sikkert kjenner til

Gjesping. Veldig vanlig for eksempel hos veterinæren, mens hunden venter på mat eller tur. Kan indikere stress, engstelse eller forventning.
Snu seg vekk. Dette kan være alt fra å snu hele siden eller ryggen til, snu på hodet, til å vike med blikket. Dette kan indikere at hunden ikke ønsker samhandling, er ukomfortabel eller ikke ønsker konflikt. Direkte øyekontakt kan virke truende og uhøflig på andre hunder.
Slikke seg på nesen. Dette foregår veldig fort, og kan være vanskelig å se. Tyder ofte på stress eller engstelse. Kan også brukes for å samle duftinformasjon om omgivelsene.
Splitte opp. Hunder vil ofte gå imellom mennesker og hunder de oppfatter som for nære hverandre, for å unngå at en konflikt oppstår.
Gå i bue. Hunder møter hverandre gjerne ved å gå i bue. Slik får de tid til å se hverandre an og avgjøre om de ønsker å hilse eller ei. Å løpe rett på er uhøflig. Hunder kan også bruke dette ovenfor annet de er usikre på, som for eksempel en flagrende presenning eller lignende. La hunden din få avstanden den ber om i slike situasjoner.
Sakte bevegelser. Å sette ned farten i møte med f eks en annen hund. Raske bevegelser virker truende, mens langsomme bevegelser har en dempende effekt.
Logring. Kan bety flere ting. Det avhenger av hastighet, høyde på hale, retning og hundens kroppsspråk ellers. Logrer hunden med hele bakparten tyder det på en glad sosial hund, mens for eksempel en stiv høy logring kan tyde på at hunden er anspent.
Snuse i bakken. Noen ganger kan det virke som hunden overser den andre hunden, fordi den går med nesa i bakken. Dette kan være unngåelse atferd. Hunden ønsker ikke samhandling eller trenger mer tid for å samle informasjon. Det kan indikere stress (omdirigert atferd) eller kan det være for å berolige en annen usikker hund.

Du kan selv bruke noen av signalene for å vise hunder at du ikke ønsker konflikt, eller for å roe dem ned når du ser at de trenger det. Det gir hunden trygghet å vite at du prøver å forstå og kommunisere med den. Du kan for eksempel gå i bue mot en hund, og ha siden til og unngå direkte øyekontakt.   

Stress-signaler

Det er forskjell på hva hunder opplever som stressende. Akkurat som hos mennesker, er noen hunder mer følsomme for stress enn andre. Dette må vi akseptere og ta hensyn til. Her er noen av de tegnene hunder kan vise dersom de er stresset:

  • Pesing
  • Tar godbiter med hardere munn
  • Store pupiller
  • Flassing/røyting
  • Klovnemunn
  • Rynkede bryn
  • Piping/bjeffing
  • Riing
  • Biting
  • Klarer ikke å roe ned
  • Slikke nese
  • Gjesping
  • Hvitøye
  • Raskere bevegelser
  • Over-alert
  • Tissing /diare
  • Ører bakover
  • Anspenthet rundt øyne
  • *Overslagshandlinger

Stressignaler fra hunden bør respekteres. Hjelp hunden ut av situasjonen den føler ubehag i og tren slik at hunden kan føle seg tryggere på sikt.

Unngåelsesatferd: Hunden viser at den ikke ønsker kontakt eller samhandling med noe/noen ved å øke avstanden, snu seg delvis eller helt vekk, presse seg inntil en vegg eller gjemme seg bak noe/noen, trekker seg unna.

*Overslagshandlinger: Er naturlig atferd som utføres i en unormal sammenheng. Ses ofte når hunden havner i en konfliktsituasjon og er usikker på hvordan den skal håndtere den og tyder på stress. En hund kan for eksempel begynne å klø seg, rulle seg, snuse, ri, løpe rundt eller slikke seg.

Avstandsøkende signaler :

Dersom de mildere signalene ikke fungerer, vil hunder gå over til avstandsøkende signaler. Som ordet sier, skal disse signalene gjøre avstanden mellom hunden og det hunden opplever som en trussel større. Hunder som opplever at de andre signalene gang etter gang blir oversett, vil kunne gå fortere rett til avstandsøkende signaler. Stressnivået og følelsen av å være truet av noe/noen stiger.

Signalene i stigende rekkefølge:

  • Å stivne
  • Legge kroppsvekten framover
  • Stirre hardt
  • Knurre
  • Vise tenner
  • Glefse/snappe
  • Utagere
  • Bite

Disse signalene bør respekteres ved at du fjerner deg. Dersom man straffer en hund for noen av disse, for eksempel å knurre, vil hunden kunne begynne å gå rett til å bite «uten forvarsel».

Prososiale signaler: Er det vi helst ønsker å se. Dette kan være helikopter-logring, lekestilling, åpen avslappet munn, hunden søker kroppskontakt med avslappet holdning.                                                

Dempende/beroligende signaler: Dempende signaler er enkelt og greit signaler som hunden sender ut for å i hovedsak unngå at konflikter oppstår. Hunden bruker signalene for å vise hvor vennlig den er, skape trygghet hos andre individer, for å vise at den er trygg og god og ikke vil noen andre noe vondt. 

Hunden kan også bruke dempende signaler for å dempe seg selv, for å dempe uro og stress og for å generelt roe ned omgivelsene rundt seg i form av høye lyder, bråe bevegelser og andre uroligheter. Kan for eksempel være å slikke i munnviken, krype framover med lav kroppsholdning, legge seg på rygg, smile, komme inn nedenifra.

De dempende signalene kommer lenge i forveien før hunden viser avstandsøkende signaler som bjeffing, knurring, glefsing og til slutt bitt dersom den ikke blir respektert. Signalene blir brukt som en slags prevensjon mot konflikter.

Begrepet  "Dempende signaler" ble tatt i bruk av den norske hundetreneren Turid Rugaas og er omdiskutert ettersom mange av signalene faller inn under flere andre kategorier som stressignaler og overslagshandlinger. Foreløpig foreligger det ikke nok forskning til å slå sikkert fast om signalene fungerer slik Rugaas beskriver i sin bok "På talefot med hunden", men noe nyere forskning tyder på at det er mulig. Vi trenger mer forskning på området. Boken er en fin inngangsport for å begynne å observere og forstå hunden din 

Kilder:

På talefot med hunden - Turid Rugaas, Hundens Språk og atferd - Barbara Handelman