Hva slags hund skal jeg velge?


Hva slags hund skal du velge?

Valg av feil hunderase kan gi mer problemer enn hygge. Her er noen gode tips til deg som skal få deg hund.tekst her.

- En hund kan være kilde til mye godt selskap og kos, men valg av feil hunderase kan gjøre livet vanskelig for både hund og eier, sier veterinær Trine Lunde ved AniCura. Hun har spesialisert seg innen adferdsbehandling av hund og katt.

Et vellykket hundehold er avhengig av at hunderasen passer inn i livet eieren lever. Mange adferdsrelaterte problemer oppstår fordi hunden ikke får stimulert sine medfødte instinkter eller blir brukt til det den er skapt for.

 Mange velger for krevende hunderaser. Resultatet blir da at hunden ofte blir understimulert og utvikler problemadferd, sier Lunde. 

Noen hunder er godt egnet for barnefamilier. Mens gjeterhunder, som for eksempel border collie, er utviklet for å samle sauer i fjell og utmark i timevis. Hvis de ikke får brukt evnene sine vil de fort lage egne arbeidsoppgaver, som å "gjete" syklister eller biler. Det er selvsagt ikke særlig populært, men for hunden er det et instinkt, forteller hun.

Border Collievalp er søte - men krever MYE jobbing som voksen
Border Collievalp er søte - men krever MYE jobbing som voksen

Ikke velg hund etter utseende

Det finnes rundt 250 forskjellige hunderaser i Norge.

- Man bør lese seg opp om de ulike rasenes gemytt, så har man større sjanse for å velge en hund man blir fornøyd med. En typisk feil mange gjør er å velge hund etter utseende, sier Lunde, og oppfordrer vordende hundeeiere til å lage en sjekkliste før man tar en avgjørelse.

- Tenk gjennom hva hunden skal brukes til. Skal du ha den til jakt eller andre arbeidsoppgaver, er du interessert i å stille den ut, eller skal hunden først og fremst være en turvenn?

I tillegg bør pelsstell og boforhold også tas med i vurderingen.

Noen hunder har pels som krever mange timer med børsting og stell i uken. Det er også stor forskjell på hvilke raser som trives i en leilighet i byen og hvilke som har det best der de kan bo mye ute.

Det er ikke alltid slik at en liten hund trives i leilighet, mens en stor hund trenger hus og hage.

- Noen av de små hunderasene har behov for mye mosjon, mens en del av de større rasene kan klare seg med en god tur i parken hver dag. Dessuten har en del av de små rasene, som for eksempel spisshundene, et sterkt vokterinstinkt. De vil bjeffe hver gang de hører lyder i oppgangen, og blir fort en plage for naboene, sier Lunde.

Typiske problemer

Blant tilfellene Trine Lunde får inn på adferdsklinikken er det mange hunder med separasjonsangst, som har utviklet stressadferd, er nervøse og reagerer med å bli aggressive eller forsøker å bestemme over eieren.

- Når du kjøper en hund har du ingen garanti for hva slags gemytt den har. En del adferdsproblemer er det ganske enkelt å gjøre noe med, andre kan være mer kompliserte. Særlig utfordrende er det hvis adferden ligger i hundens natur, som at den vokter og dermed signaliserer ved å bjeffe, sier Lunde.

Hun anbefaler alle som skal bli hundeeiere for første gang å snakke grundig med oppdretter før de velger valp.

- Det kan være lurt å velge en valp som virker middels tøff. Den lille, redde kan fort bli nervøs, mens den største og tøffeste kan bli utfordrende å oppdra, sier hun.

De senere årene har det blitt populært å blande raser. Pudler har bidratt til blant annet labradoodle, goldendoodle, schnoodle og cockerdoodle

- Mange av disse blandingene har gener fra to rolige og balanserte raser og kan bli fine familiehunder. Men velger du en blandingshund er utfallet enda mer uvisst enn ved kjøp av en renraset hund, sier Lunde.

Enkel raseoversikt:

Apporterende hunder: Både spanieler og retrievere kommer inn under denne kategorien. Dette er fuglehunder som ivrer etter å hente. De kan være fine familiehunder, men er opprinnelig laget for å arbeide og har behov for mosjon for ikke å legge på seg .

Brukshunder, hyrdehunder og gjeterhunder: Hunderaser som er avlet fram for å gjete og samle sau og fe. Border collie, schæfer, belgisk fårehund, tervuren og malinos tilhører denne kategorien. Fordi de har stor arbeidskapasitet vil de trives i et aktivt hjem med mye trening, enten det dreier seg om lydighet, hinderløp (agility), brukshund eller gjeting.

Drivende hunder og sporhunder: Dette er jakthunder som skal spore opp og jage vilt. Dachs, drever, støver og noen typer basseter hører til i denne gruppen. Disse kan fint tilpasse seg et familieliv, men har ofte sterke jaktinstinkter og kan gjerne stikke av ved ferten av et dyrespor.

Spisshunder: Vokterhunder som Alaskan malamute, pomerainian, norsk elghund og chow chow. De små spisshundene kan gjerne tilpasse seg et liv i byen, men bruker fort lyd for å signalisere.

Selskapshunder: I denne kategorien plasseres alle hunder som har blitt avlet mer for sine sosiale egenskaper enn jakt- og brukshundegenskaper. Typiske raser er flere typer bulldog og terriere, boxer, dalmatiner, papillon og tibetansk spaniel. Det er viktig å huske på at selv om noen av disse rasene kan tilpasse seg et rolig liv har de fleste opprinnelig vært laget for en oppgave. Også såkalte sofahunder har behov for å være ute å røre seg, snuse og treffe andre hunder.

En annen ting å tenke på: Hvor mye koster det deg å ha hund?

Sett deg godt inn i og les deg opp på rasen du har lyst på. 

Tekst hentet fra AniCura Norge, 20. februar 2018